Dramaturgi

Dramaturgi

Tradisjonell dramaturgi, måten å bygge opp en dramatisk handling på, er for eksempel:
• Det er en grunnleggende konflikt i begynnelsen.
• I denne konflikten har ofte hovedrollen et underlegent utgangspunkt, mens en truende rolle har overtaket.

Utviklingen i slike dramatiske handlinger følger en såkalt dramaturgisk kurve:
• Handlingen innledes med et anslag, der konflikten presenteres.
o Helten er i en underlegen posisjon.’
o Interessen for å bli med videre vekkes, fordi man vil se hvordan det går til slutt.
• Dramatikken er stor il å begynne med.
• Konflikten blir grundigere presentert, og trekker oss med videre i handlingen.
o Dramatikken dempes undervegs.
• Dramatikken stiger igjen, for å nå høydepunktet mot slutten; helten seirer.
• Det hele blir avrundet.

Du kjenner igjen komposisjonsprinsippene fra punktene over:
• Kontrast (høy og lav spenning, det gode og onde, dramatikk og ro)
• Bevegelse (fremdrift)
• Balanse (begynnelse og slutt, konflikt og oppklaring)

Andre dramaturgiske grep

• Planting og høsting (engelsk: set up and pay off) – vise tegn i fortellingen om at noe kommer til å skje.
o Senere får vi se betydning av tegnet.
• Dramatisk ironi – vi som seere får vite mer enn hva hovedpersonene i filmen vet.
• Subjektivitet og objektivitet i fortellingen – fra hvilket ståsted hendelsene fortelles. Førstepersons eller tredjepersons fortellerståsted.
o Skillet mellom fantasi og virkelighet kan av og til være flytende.
• Vendepunkt – punkt i fortellingen som dreier handlingen i en ny retning.
• Orkestrering – plan over virkemidler du vil bruke.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License